Mitt tempo

I dag våknet jeg opp med vondter både her og der, og trøtt som en strømpe. Men jeg kom meg ut av senga og ned trappa til stua og kjøkkenet. Der var det 2 papegøyer som ventet på meg og ville fly litt og finne på rampestreker.

Fant selv sofaen, pc og et lite strikketøy. Koser meg litt selv om kroppen ikke spiller på lag. Etter litt flyving rundt kom begge gøyene og satte seg godt til rette på skulderen min og vil ha kosestund til Shania Twain. Tror nok jeg kommer til å gå i sakte tempo i dag, men det er min kropp og jeg må bare godta å ta ting i mitt tempo. Om jeg skal stresse og presse kroppen til mer enn den makter like etter at jeg har vært nede for telling kommer jeg meg ikke noe raskere tilbake i ok form. Jeg tar dagen som den kommer, men orker ikke la meg stresse selv om det er 1000 ting jeg gjerne skulle ha gjort. Kosestund ja, papegøyene kan iallefall det med å kose seg, og de får meg til å roe ned. Tror nok ikke dagen ville fått like god start om jeg ikke hadde disse fjærkledde å stå opp til. Hadde nok lettere presset meg selv opp i fart om jeg ikke skulle ta hensyn til at disse vil kose.

Det er regn og gråvær, tungt vær både for kropp og sinn, men skal ta meg en god varm dusj så jeg ikke trenger å ha så mye vondter. Å gå med vondter gjør jo ikke akkurat psyken noe bedre, men likevel har jeg greid å holde ut veldig mye de siste årene. Tror gjerne jeg kunne klart å ta knekken på psyken veldig fort om jeg sluttet å jobbe med meg selv og fokusere på det jeg kan isteden for det jeg ikke kan. For når en ha vært så dårlig psykisk over mange år som det jeg var, er det ingen selvfølge at en skal takle ekstreme kroniske smerter og sofasliting fordi kroppen er for sliten til å ta en tur til byen for litt miljøforandring. Men jeg har lært meg å ta ting i mitt tempo, lytte til kroppen min som best jeg klarer og finne ting jeg klarer utfra hvordan dagsformen er. Slik var det jo ikke før da kroppen fungerte bedre, da var jeg ikke flink til å roe ned og lytte til min egen kropp og jobbe med meg selv. Så hva har endret seg slik at jeg holder ut smerter og dårlig fysisk helse selv om jeg ikke tar medisiner for psyken lenger engang. Jeg vet ikke helt, men jeg tror tiden har modnet meg, og jeg har blitt veldig fokusert på nettopp det at jeg må jobbe med meg selv hver dag for å ikke bli like dårlig som jeg en gang var. Jeg har vel uttalt noe som at jeg vil velge å fungere psykisk fremfor somatisk. Jeg har prøvd begge deler og for meg er det enklere å takle en dårlig somatisk helse med en grei psykisk helse enn å takle en dårlig psykisk helse med en grei somatisk helse.

Så derfor tar jeg ting i mitt tempo og jobber hver dag som min egen psykolog for å holde ut med både vondter og psyke som stadig må passes på at ikke tipper over.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s